De to minste mine. To solstråler som er veldig glad i hverandre

Velkommen til bloggen min.

Her er da min blogg. Tro hva jeg skal bruke den til? Tja, litt om mangt kanskje.
Barna mine, familien, dyrene. Og det blir også en slags dagbok i forhold til sykdommen min.
Jeg har Mikroskopisk Colit, irritabel tarm og skader på tarmen etter en misslykket operasjon. Dette tar mye tid og mye energi fra meg. Tid jeg føler jeg burde brukt sammen med ungene og husarbeid. Men slik har det nå blitt nå. Fra å være en relativt stor dame på 74 kg, er jeg nå nede i 51 kg, og går litt og litt ned enda. Kjedelig er det å være for tung, og kjedelig er det å være for tynn. Ingenting er bedre enn det andre.
Dette var en problemstilling jeg aldri trodde jeg skulle havne i. Kiloene mine satt godt fast siden jeg fikk første barnet i 1989.
Men på litt over 2 år har kiloene rast av, uten at jeg har gjort noe for det selv.

Men alt er ikke trist og leit i livet mitt da. Jeg har heldigvis en stor dose galgenhumor, og humor generellt holder meg oppe, så her kan det komme både bilder og vitser etterhvert.

tirsdag 1. juli 2008

En dum dag...


I dag da jeg våknet la jeg merke til at Cherry (min fars hund som jeg har i pensjon) haltet på venstre bakfot. Jeg undersøkte det jeg kunne. Tredeputer, mellom tredeputene, klemte og kikket, men fant ikke ut hvorfor, så da var det bare å ta turen til dyrlegen.

Etter å ha ventet en stund kom endelig vetrinæren. Han undersøkte henne og mente han kjente en kneppelyd i kneet hennes. Da måtte det bli røngten. Etter at kneet var tatt bilde av ville han også ha ett bilde av hoftene hennes. For å få henne til å ligge på ryggen med utstrakte bakben måtte hun få noe beroligende. Hun fikk sprøyten, og jeg fikk beskjed om å gå ute med henne til hun startet å sjangle. Da gikk jeg inn på et annet rom hvor hun kunne legge seg og hvile. Etter 10 minutter var hun klar for røngten av hoften. Bilde ble tatt, og mens det ble fremkaldt ble hun liggende på benken i tilfelle hun måtte ta nye bilder.

Bildene var bra, men resultatet var ikke noe gledelig. Hun har sterk grad HD på venstre hofte, middels grad HD på høyre hofte + bruskdannelser i kneet. Derfor kneppingen.

Om haltingen skyldes kneet eller HD`n vet jeg ikke. Men kuren blir at hun må ta det med ro, leve som pensjonist. Slutt med ball og pinnelek. Begrense "villskapen" hennes. Hun er jo en boxer, og en boxer er "valp" fra den blir født til den dør. Hun er en liten "villbass".

I dag har vi tatt det veldig med ro. Og gledelig nok belaster hun nå foten litt. Hvilen har gjort henne godt allerede. Men livet blir jo ikke som før for henne. Hun som er så glad i å hoppe, løpe og være full av futt, må nå ta det veldig med ro. Korte turer i starten som kan økes gradvis. Ingen turer på asfalt, bare i skog og myk mark.

Jeg håper likevel vi kan finne på ting hun vil like å gjøre, som ikke belaster hofter og knær undødvendig. Litt søk, småturer.. tips mottas med takk :o)

Ingen kommentarer: